Anbefaling
Boka tek for seg såre, fine, triste, fæle, vakre, tragiske, ekstreme og kvardagslege situasjonar.
Eg valde denne boka fordi nokre gonger er det fint å lesa ei bok som består av korte tekstar. Ei bok det er lett å plukke opp og lett å legge frå seg viss du berre vil lesa litt. Tekstane er varierte og språket er godt. Du kjem raskt og effektivt inn i dei ulike små historiane. Men desse er ofte så interessante og spanande at eg skulle ønske eg fekk veta meir.
Ove Martin Mellemstrand
Time bibliotek
Om boka
Mikkel Øyen skriver i sin debutbok Idiotene frem barn og unge, voksne og gamle med sårbare og slitne kropper, i svømmehaller, på utesteder, i skogen, i taxier og i skolegårder. Side om side eksisterer disse kroppene med de funksjonsfriske pleierne, assistentene, sjåførene, mødrene og fedrene. Våre kroppers ulikhet gjør at for eksempel lengsel, glede, sorg og bitterhet erfares forskjellig. Den unge mannen med krykker ser de friske kroppene danse tango på en åpen plass i byen. En jente har voldsfantasier om guttene som etterlignet spasmer foran rullestolen hennes. Og en ung kvinne undrer seg over om ikke rullestolbrukerne i parken også kjenner på en form for frihet. Idiotene er en prosasamling der ulike stemmer og perspektiver kommer til uttrykk. Slik skrives et flettverk av erfaringer frem, uten at harme eller konklusjoner lukker tekstene. Hundekroppen er plassert mellom bena hennes, de har tatt av fra gangveien og star stille i grøften. Båndet er stramt, og hun holder bestemt rundt kjeven dens, forsøker å stanse bjeffingen. Idet mannen med krykker går sakte forbi stirrer hun stivt fremfor seg mens hun hvisker dette går bra, det er ikke farlig.