«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.
