promus

Fransk

Klitoris har lenge vært forvist fra vitenskapen og filosofien så vel som kunsten. I Fredløs nytelse synliggjør Catherine Malabou dette fraværet, og med utgangspunkt i klitoris som et autonomt nytelsesorgan som ikke er underlagt reproduksjonens patrialkalske system, argumenterer hun for at den kan fungere som et samlingspunkt for alle former for feminisme. Malabou forsvarer ideen om det «feminine» som noe plastisk, altså formelig og i konstant utvikling, som i motsetning til stivnede oppfatninger om kjønn ikke impliserer en fastlåst «natur» eller «essens», og som dessuten står for et annet forhold til seksualitet og makt. «I lang tid ble også klitoris ansett for å være en bråkmaker, ett organ for mye, ubrukelig, som gjorde narr av den anatomiske, politiske, sosiale ordenen gjennom sin anarkistiske uavhengighet, sin dynamiske nytelse frikoblet ethvert prinsipp og enhver hensiktsmessighet. En klitoris lar seg ikke styre. Til tross for alle forsøkene på å underkaste den forskjellige herrer og mestere - patriarkalsk autoritet, psykoanalysens påbud, moralske bud, sedvanens tvang, fortidens blylodd - den holder stand.»

Le plaisir effacé

Vil man komme tettere på en forståelse av Michel Houellebecqs forfatterskap kan det være fruktbart å sette seg inn tekstene til Arthur Schopenhauer (1788-1860). Som ung mann ble Houellebecq selv grepet av den tyske filosofens pessimisme, lidelsesbegrep og dystopiske fremtidssyn. Siden den gang har den franske forfatteren fordypet seg i andre filosofer, og blitt overbevist om kraften i deres argumentasjon. Men han vender likevel alltid tilbake til Schopenhauer. I Norge er nok Michel Houellebecq mest kjent for sine omdiskuterte romaner, men han har både diktsamlinger, Lovecraft-studie og essays på samvittigheten. I 2005 begynte han prosessen med å oversette utdrag av Schopenhauers to mest berømte arbeider: Verden som vilje og Aphorismen über Die Weisheit des Lebens. Utdragene er forsynt med Houellebecqs egne kommentarer. Omtalen er utarbeidet av BS.

En présence de Schopenhauer

I boka forteller forfatteren historien om hyrden Elzeard Bouffier som viet sitt liv til å plante trær på Provences høysletter. Det er en poetisk fabel om samspillet mellom mennesket og naturen. Forfatteren Jean Giono (1895 - 1970), er en av Frankrikes fremste 1900-tallsforfattere. Han levde hele sitt liv i det nordlige Provence, der de fleste av hans mange verk også utspiller seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

L'homme qui plantait des arbres

Alle som kan gå, kan vandre. Det krever ingen spesiell teknikk, utstyr eller penger. Forfatteren viser i denne boken hvordan det å tenke med føttene har vært praksis fra antikkens filosofer, over Kant, Nietzsche og Kierkegaard til Thoreau og Gandhi. Vandring kan være alt fra spasertur til pilegrimsreise eller protestmarsj. Forfatterens egne daglige gåturer blir utgangspunkt for filosofiske erkjennelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Marcher

Den anonyme funksjonæren Trekovsky flytter inn i en leilighet der den forrige eieren kastet seg ut av vinduet.  Han skal snart oppdage at både uskrevne og skrevne regler er strenge i leiegården, og til slutt dreier alt i livet seg om å ikke vekke naboens forargelse. Denne angsten gjør at han isolerer seg og mistenker alle for å ville ham vondt. Romanen er oversatt til en rekke språk og danner utgangspunkt for Roman Polanskis film ”The Tenant”.

Le locataire chimérique

Denne slektssagaen om fem generasjoners kamp og fattigdom i den søritalienske landsbyen Montepuccios tar til i 1875. Den beryktede kjeltringen Luciano Mascalzone vender tilbake til Montepuccio etter femten år i fengsel. Han er besatt av lyst, mer spesifikt av å erobre den vakre Filomena. Hun gir seg hen til ham, og resultatet av dette hastige møtet er Rocco, det første leddet i den stolte slekten Scorta. Han fødes til fattigdom og skam, men ender opp som en av landsbyens rikeste og mest foraktede menn. De tre barna hans arver ingenting av formuen, men fører slekten videre med stolthet, styrke og en ukuelig tro på kraften i slektsnavnet. Romanen vant Goncourt-prisen i 2004.

Le soleil des Scorta

Time kommune

Hanne Herrman

Som omsetjar

Emne knytt til Hanne Herrman

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Hanne Herrman

Som omsetjar

Fredløs nytelse : klitoris og tanke

I nærvær av Schopenhauer

Mannen som plantet trær

Til fots : en filosofi om å gå

Leieboeren

Solen over slekten Scorta

Emne knytt til Hanne Herrman

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden