"Jeg fikk beskjed om å pakke tingene etter Arne." Slik begynner Siegfried Lenz' siste roman. Jeg-fortelleren Hans får i oppgave å gå igjennom alle små og store skatter unggutten har etterlatt seg. Arne kom til hans' familie som tolvåring etter å ha opplevd en forferdelig ulykke. Lenz bruker stille atmosfæriske bilder for å skape et riss av et skadeskutt sinn, en gutt som ikke er interessert i sine jevnaldrende gjøremål, men som er på stadig søken etter kjærlighet og trygghet. For denne boken mottok Lenz i fjor Goethe-prisen, en bekreftelse på at han utvikler stadig nye sider ved sitt forfatterskap. Gjennom Arnes historie formidler han sitt hovedanliggende: skildringen av tingene, som bærer på sin egen sorg. Siegfried Lenz' forrige bok på norsk het "Opprøret" og kom i 1996. Forhåndsomtale. 2000.
