Denne fortellingen tar utgangspunkt i en helt ny situasjon: En dag dør ingen. En merkelig tilfeldighet kanskje? Men dagen etter dør heller ingen. Og ikke dagen deretter. Skal man juble eller fortvile? For hvordan forholder vi oss til Gud uten døden, til hverandre uten den vante rytmen av liv og død? Saramago forteller også hvorfor døden tar en pause. Døden sender ut sine fatale brev i en fiolett konvolutt. En dag får han et brev i retur. Brevet skulle til en cellist. Og kom ikke fram. Dette bryter rutinen, og døden går ut i byen for å finne musikeren.
