I denne boka kritiserer Kaj Skagen den politiske litteraturen på 70-tallet, og datidens rådende litteratur- og menneskesyn, og tar et oppgjør med den tids innflytelsesrike norske forfattere, blant annet Dag Solstad, Espen Haavardsholm, Kjartan Fløgstad, Tor Obrestad og Erling T. Gjelsvik. Han tar også for seg «kvinnelitteraturen», blant annet forfatterne Liv Køltzow og Tove Nilsen. Mellom kritikken av forfatterne fører Skagen dialoger med Bazarov, romanpersonen fra Ivan Turgenevs «Fedrar og søner» (1862). Boken skapte stor debatt, og i løpet av to uker var det trykket over 70 innlegg i forbindelse med utgivelsen. Omtalen er utarbeidet av BS.
