På midten av 1900-tallet var ikke et barn en person, men en gjenstand som kunne brukes slik en diktaturstat fant det for godt, hevder Lynn H. Nicholas i denne boken. Med Hitler i maktposisjon begynte staten en utvelgelse av uegnede barn som skulle utryddes. Hundretusener av barn blant jøder, sigøynere, ukrainere og polakker ble utsatt for slaveri, sadistiske eksperimenter og massehenrettelser. Barn uten "defekter" skulle få en utdanning basert på rasisme, propaganda og tilbedelse av Føreren. Da krigen begynte, stjal man barn med nordisk utseende fra okkuperte land for å germanisere dem. Etter krigen var Europa full av rotløse barn som ikke visste hvor de kom fra. De ble utnyttet av noen, forsøkt hjulpet av andre, men ble et problem i en rekke europeiske land i årene som fulgte.
