Filosofiens frihet var den tyske tenkeren Immanuel Kants krasse tilsvar på at han over mange år ble underlagt rigid sensur fra de prøyssiske myndighetenes side. I dette skriftet fra 1798 kaster han lys over situasjonen på universitetene, og hevder at det filosofiske fakultetet er i en særstilling når det gjelder tankefrihet. Ifølge Kant må teologer, medisinerer og jurister kunne føre en fri samtale innenfor sin yrkesgruppe, de er imidlertid naturlig begrenset av regelverket innenfor sine respektive institusjoner. Kant hevder at filosofene på sin side kun er forpliktet overfor fornuften, og dermed sannheten. De må derfor være fristilt til kritisk å gjennomgå alle menneskelige overbevisninger. Omtalen er utarbeidet av BS