Sabine Kuegler er datter av en tysk språkforsker og tilbrakte barndommen midt i jungelen i Vest-Papua, blant fayuene, et naturfolk som fortsatt levde som i steinalderen. Der lærte hun å jakte, klatre og svømme, skyte giftedderkopper med piler og å gjøre opp ild uten fyrstikker. Hun lærer hvor brutal naturen kan være, om krig og hat, men også fikk sine beste venner her. 17-år gammel blir Sabine sendt til et sveitsisk internat for å avslutte skolegangen. For henne representerer denne flyttingen et sprang som på 3000 år av menneskehetens utvikling. Boken er hennes personlige beretning fra en svært spesiell barndom, sett med et barns uskyldige øyne. Men den handler også om den opprevede tilværelsen mange i dag opplever når de tvinges til å flytte fra en kultur til en annen. Rikt illustrert med fargefotografier.
