Norsk høymiddelalder regnes som tiden fra 1050 til 1349. I løpet av perioden avtok vikingtokt med utenlandske erobringer, og stormennene økte sin maktbase innenlands. Svartedauden som rammet landet rundt 1349 markerte slutten på epoken. I høymiddelalderen ble kongemakten styrket, og fundamentet for den moderne statsdannelsen ble lagt. Kirken spilte likevel en større rolle i menneskenes dagligliv. Det aller viktigste var de nære omgivelsene: gården og bygda. Her ble maten produsert og menneskene fant sikkerhet i relasjoner til slekt, venner og lokale høvdinger. Forfatter Hans Jacob Orning ser middelaldermennesket gjennom de tre nivåene: Den lokale forankringen i gård og bygd, trosfellesskapet diktert av kirken og kongen og ombudsmennenes ledelse av riksfelleskapet. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.