Erik Pløens krukker og fat er mer dristige og skulpturale i formen enn det mange forbinder med tradisjonell norsk keramikk. I mange av sine arbeider sletter Pløen grensene mellom tradisjonell kunst og kunsthåndverk. Han uttrykker seg i et strengt formspråk, gjerne i pakt med tidligere kulturers arkitektoniske linjer, og allerede på 60-tallet fikk han frem en rekke nye farger og teksturer ved å eksperimentere med ulike mineraler og brenningsteknikker. Fra vasen og bollen utviklet Pløen nye skulpturale former, inspirert av den geologiske naturen. Denne boken tar for seg kunstneren og kunsten, i et essay skrevet av Arvid Møller, og gjennom av en rekke av Pløens arbeider i fargefotografier. Biografi og litteraturliste bakerst.
