Under første verdenskrig var det mange professorer og skribenter som var for gamle til å kunne kjempe på fronten. Likevel kjente de en moralsk nødvendighet for å skrive fedrelandets sak. Flere bøker ble skrevet, der en slags «krigsfilosofi» ble utviklet. En stor del av Europas mest fremragende filosofer og andre intellektuelle satte krigen inn i store metafysiske og filosofihistoriske perspektiver, for å kunne forklare hva de brutale hendelsene ved fronten egentlig handlet om. «Filosofenes krig» handler om hvordan filosofene oppfattet krigens etiske, historiefilosofiske og metafysiske innhold, og hvordan krigen forandret det filosofiske landskapet.
