I en liten by bodde det en gang ei lita jente. Hun fant ut at hun ville bytte ut ordene i språket slik at tingene fikk nye navn. Hun kalte jente for flaske, fisk for viskelær og spise for knuse. Faren til jenta og jenta syntes det var morsomt å snakke på den nye måten. Etter hvert spredte ideen seg til alle som bodde i den lille byen, og til slutt til hele landet! "Skal vi ikke gå inn i en radio og knuse blyanter? kunne to gamle damer si til hverandre. Og så gikk de på konditori og spiste napoleonskake". Dette er en humoristisk fortelling om hvorfor ting heter som de gjør og ikke noe helt annet. Fortelling småskole-/mellomtrinnet.