Øverst på Varangerhalvøya ligger vesle, blåfrosne Berlevåg med nærmere tre måneders mørketid og Nordishavet rett i fleisen. Når det skulle lages film om godt voksne Berlevåg mannsangforening, risikerte prosjektet å ende skjevt på minst tre måter. Det hele kunne blitt en latterliggjørende og spekulativ fremvisning av snodige, gamle gubber med begrenset musikalitet og en litt knotete takling av tilværelsen. Det kunne også blitt en kriserapport fra velferdssamfunnets frynsete utkant, en sentimental klagesang over forfallet i kystkulturen. Det er derfor gledelig å se at filmen har klart å titte forsiktig ned i alle disse fallgruvene uten å snuble utfor kanten. Den fikk i sin tid terningkast 4-5.
