Per Thomas Andersen diskuterer her hvordan forfattere som Sandel, Brink og Naipaul bruker steder, territorier og reiser til å skape litterær betydning i tekster, og hvordan litterære personer påvirkes og styres av stedene de lever i eller lengter mot. Han drøfter også hvordan vår plasstilhørighet har endret seg: Fra "stedsmonogami" på begynnelsen av 1900-tallet til "plasspolygami" i globaliseringens tidsalder.
