Da «Diktekunsten» kom ut i 1988 brakte den Olivier Cadiot stor anerkjennelse i hjemlandet Frankrike. Mange av en rekke yngre poeter skriver i forlengelse av denne boken. Boken skriver seg inn i den lange tradisjonen Ars poetica, som siden Horats har søkt å gi retningslinjer for hvordan poesi bør skrives. Denne boken er en hyllest til og en praktisk veiledning for den som ønsker å gjøre seg kjent med diktekunsten. Det er mulighetene som ligger i den poetiske kunsten som dikteren presenterer, snarere enn nye forskrifter. Han forsøker å skape en annerledes poesi ved å gjøre det grammatiske arbeidet til et hovedanliggende.
