Simone Weil fremstår som en av de store mystikere i moderne tid. Da hun døde i 1943, bare 34 år gammel, etterlot hun seg et stort ufullendt "verk", bestående av en rekke tettskrevne notatbøker. "Tyngden og nåden" er basert på et utvalg av disse notater. Den jødiske filosofien Simone Weil lar seg ikke lett kategorisere. Hun levde intenst med i sin tid og var politisk engasjert, hun var dypt religiøs og samtidig kritisk til kirken, hun var levende opptatt av antikkens tenkning og av andre religioner. Alt hun skrev,gjenspeiler en personlig erfaring og et nærvær, hun var kompromissløs i sin tenkning så vel som i livet. I sin innledning betoner Christine Amadou betydningen av den rette oppmerksomhet, og av "det hellige øyeblikk" hos Simone Weil: "- øyeblikket, dette utenfor tiden, midt mellom oppmerksomhet, og handling, da man mister sitt jeg og kan åpne seg helt for den andre."
