Forfatter Anne Eriksen tar i «Livets læremester: historiske kunnskapstradisjoner 1650-1840» for seg den norske historieskrivingen fra 1600- til 1800-tallet. Hvordan var det mest hensiktsmessig å fremstille Norges fortid? Kunne konger og storfolks bragder virke som en rettesnor? Eriksen viser at datidens måte å beskrive historien på var mangefasettert, og at et viktig prinsipp var å vektlegge lærdommen man hentet ut av det fortidige. Boken viser også at disse historikerne ikke var preget av geografisk eller intellektuell isolasjon oppe i det høye nord, men sluttet seg til den kontinentale måten å fremstille historien på. Sett opp mot dagens måte å nærme seg historieskriving, var datidens form en ganske annen. I "Livets læremester" kommer disse forskjellene til syne. Omtalen er utarbeidet av BS.
