En forfatter i slutten av tjueårene forbereder seg på det han ser for seg som en slags gjenfødelse: Han skal bli far for første gang. Men den håpefulle idéen om et nytt liv raser sammen idet han får vite at den nyfødte sønnen har Down syndrom. Faren overveldes av dyp skam og fornektelse, og klynger seg til håpet om barnets snarlige død. Men det som til å begynne med føles som en uutholdelig situasjon, viser seg senere å bli en anledning for den unge mannen til å ta et oppgjør med seg selv. Kanskje var det aldri gutten som var problemet, men faren selv?
