I sin nye diktsamling kommer Fredrik Hagen inn på det fremmedgjørende i livene våre, men samtidig tett inn på kroppen med dens organer. Huden, hånden, håret, hjertet. Det er i disse han leter etter øyevitner som kan fortelle oss noen om å være menneske i fellesskap med andre mennesker. Hvordan holde fast i seg selv og de man er glad i, i en tid der alt er i stadig endring, også språket? Omtalen er utarbeidet av BS.
