Otto Sverdrup (1854-1930) var kaptein på Fram og dermed Fritjof Nansens viktigste mann da Norge første gang gjorde seg bemerket som oppdagernasjon. Han utviklet ferdigheter som gjorde ham til en selvstendig og dyktig polarforsker. Sverdrups virke strekker seg over hele den norske polare gullalderen, fra 1888 til 1930, og mange anser hans anonyme posisjon i skyggen av Nansen og Amundsen som en historisk urett. Han var delaktig i tidenes norske landoppdagelser og dramatiske redningsaksjoner i Arktis. Slik reddet han liv i tillegg til å levere viktige forskningsresultater. Men utenfor isen ble triumf til tragedie. Denne biografien er basert på en grundig gjennomgang av førstehåndskildene fra menneskene rundt Sverdrup, og ikke minst fra hovedpersonen selv. Omtalen er utarbeidet av BS.