Helge Ingstad dro i 1926 fra sin sakførerpraksis i Levanger til Nord-Canada, der han levde som pelsjeger i nesten fire år. Ett år bodde han som eneste hvite mann sammen med indianere ved grensen av tundraen, et annet år alene, kun i selskap med hundene. I boken skildrer han villmarkslivet, jakt og livberging, månedlange kanoferder på de veldige flodene, samværet med indianerne og viktige oppdagelser. Ingstads bøker er preget av hans store respekt og ydmykhet for naturfolk og eventyrere som lever utenfor sivilisasjonen. Boken kom for første gang ut i 1931. Illustrasjoner i svart/hvitt.
