Mina kastet et blikk mot loftsetasjen. Et fjes avtegnet seg i et av de mørklagte vinduene. Mina skjerpet blikket, og holdt hendene over pannen som skjold mot regndråpene. Et lite, hvitt ansikt med store, tomme øyne. Det så ut som et barn. Og det var ikke Henrik. Eller Leah, for den sakens skyld. Hun så det, og så var det borte. En kulde krøp langsomt inn under huden og fikk nakkehårene til å stritte. Tiendeklassingen Mina og familien flytter inn på Prestegården i Tåkevik. Det er noe som ikke stemmer, den gamle bygningen skjuler noe. Men hva? Grøss for ungdomstrinnet.
