Rant 1

Hovedpersonen spør seg selv hva som er meningen med det meste i livet. Når han våknet om morgenen, når han står i dusjen, når han speiler seg i skjermbildet på mobilen. Men han tror faktisk det er et poeng et sted, at det er å tide å gjenoppta ideologikritikken som universitetene støtte fra seg da de innledet sitt nye kjærlighetsforhold med formålsrasjonaliteten, som kunsthøgskolene støter fra seg fordi den truer deres forståelse av kunst som noe som produseres av en kunstner og en kunstner som noe som produseres av en kunsthøgskole, og som politikerne støter fra seg fordi de ikke skjønner hva vi snakker om allikevel. Boka er sylskarp kulturkritikk, like mye som den er en helstøpt roman. Med en fuck alt-holdning skal det meste av omverdenen få gjennomgå. Jo Refsdal mo er kritiker, tidligere teatersjef på Black Box teater og dekan ved Teaterhøgskolen. Omtalen er utarbeidet av BS.