I Rettens ironi rekonstrueres rettstenkningens utvikling i det norske system siden det tidlige 1800-tallet, med den vedvarende spenning mellom styringsjus og rettighetsjus som et sentralt omdreiningspunkt. Denne utvidede utgaven av dette etter hvert klassiske verk om norsk rettstenkning bringer nye kapitler om bl.a. den rettsliberale tradisjon, den forsømte sedeligheten og de juridiske strateger i de skiftende kunnskapsregimer.
