Ludvik Holberg (1684-1754) er for ettertiden kanskje mest kjent for sine teaterkomedier. Men forfatteren og satirikeren var også en merittert akademiker med en dyp kjennskap til idemylderet som preget datidens europeiske åndsliv. Holberg foretok en rekke studiereiser til anerkjente læresteder rundt om i Europa før han etablerte seg for godt i København, hvor han oppnådde et professorat i historie i 1730. Det moralske og filosofiske grunnlag for Holbergs forfatterskap var tuftet på den såkalte naturrettstradisjonen, et sett med universelle verdier som synes rasjonelle og naturlige for alle mennesker. Men Holberg benytter snarere naturretten til å diskutere moralske dilemmaer i en kulturell og historisk kontekst. Holbergs Rettskunnskap fikk en stor betydning for opplysningstidens fremmarsj og rettstenkningen i Danmark. Hans tenkning fikk stor innflytelse på fremveksten av dansk-norsk humaniora, og hvordan de to nasjonene kom til å oppfatte seg selv. Omtalen er utarbeidet av BS.
