I denne boka argumenterer forfatter Arild Pedersen for at vår humanisme, vårt demokrati og våre menneskerettigheter stammer fra opplysningstiden, ikke fra kristendommen. Spinoza var opplysningstidens mest radikale religionkritiker, og Pedersen tar i bruk hans tanker og refleksjoner som ikke-kristen og utstøtt jøde, viderefører av gresk tradisjon og borger i den liberale nederlandske republikken. Han fortolker Spinozas religionskritiske bok Tractatus Theologico-Politicus og bruker innsiktene fra boka som målestokk for utviklingen av religionskritikk. Omtalen er utarbeidet av BS.