Han lukket igjen døra, snudde og løp inn for å ta på seg bukse, jakke og sko. Mens han pakket sekken, hørte han igjen at det begynte å rumle fra tønnene ute i gangen. Han lyttet. Lydene var mye sterkere nå, og den eller de som laget uro, hørtes sinte ut. Han slengte sekken på ryggen, løp mot døra til gangen og rev den opp. Lyden stoppet brått. Det var selvfølgelig ingen der, og tønner og spikre var urørt. Han løp gjennom gangen og ut døra, til stien utenfor. Han kikket rundt seg. Det var ingen i nærheten. Men her skulle han likevel ikke være. Han ville bare komme seg unna stedet så fort som mulig. Huset var hjemsøkt, det var han overbevist om. ... Mange av historiene i boka er skrevet etter muntlige fortellinger av forfatterens far, Aslak Persen Somby. Historiene som han fortalte tvillingguttene sine, Anders og Per-Ivar Somby, da de var barn på 1970-tallet, var basert på alt fra eldgamle samiske sagn, til tradisjonelle spøkelseshistorier fra vidda og små artige hverdagshistorier med basis fra noen virkelige hendelser. Tidslinjen i historiene strekker seg over to generasjoner, fra farens muntlige overføringer av tradisjonelle fortellinger, til forfatterens tekstversjon og hans nye fortellinger om egne opplevelser fra barndom til voksen.
