Mediene skaper et bilde av Midtøsten preget av krig, religiøs ekstremisme, terror, uforutsigbarhet og raske omveltninger. I boken spør forfatterne om dette virkelig stemmer og om regionen virkelig er så ustabil. De viser at stabilitet faktisk er et fremtredende trekk ved Midtøsten-politikk: Med stabilitet menes regimestabilitet som har preget regionen siden 1970. De stiller videre tre viktige spørsmål: Hvordan har regimene i Midtøsten festet sitt grep om makten? Hvilke følger har regimenes maktstrategier for den politiske og sosioøkonomiske utviklingen? Og hvilke krefter truer regimene i dag? De belyser dette gjennom en rekke temaer: relasjonene mellom samfunn og stat, ideologi og legitimitet, statsmaktens organisering, og perspektiver for fremtiden i form av demokratisering eller sammenbrudd. Temaene er illustrert med eksempler hentet fra Jemen, Iran, Marokko, Egypt, Oman, Syria, Irak og Saudi-Arabia.