Kirsten Flagstad (1895-1962) var med på å prege det 20. århundrets musikkverden, og internasjonalt står hennes navn på linje med Toscanini, Rubinstein og Caruso. Ved siden av å være en betydelig Wagner-tolker, var Flagstad også en mektig ambassadør for norsk tonekunst ute i verden, men nordmennene hadde lite begrep om den berømmelsen hun nøt i Europa og Amerika, der hun i tiår satte operahus i ekstase og pressen i brann. Etter krigen ble Flagstad beskyldt for å ha nazistiske sympatier, og mordtrusler, store demonstrasjoner og tilgrisede konsertlokaler gjorde det i årevis nødvendig med livvakter og politi der hun opptrådte. Biografien peker ved hjelp av nye brev, samt opplysninger fra slektninger og lege, på hvordan denne terroren gradvis brøt ned helsen hennes. Det hevdes også at norsk UD underbygget hetsen, med støtte i nye funn gjort i statsarkivet og intervju med pianisten Amalie Christe. Flagstad var ellers Norges første operasjef, og ga ved sin store innsats og sin berømmelse operaen en internasjonal interesse som den aldri ville ha fått ellers. Noter, diskografi.
