I essayboken «Sulten og skjønnheten» søker Erland Kiøsterud etter noe menneskene ennå ikke har språk for: en ny måte å erfare naturen og leve i verden på, en ny fortelling å handle innenfor. Kiøsterud tar for seg en serie etiske og eksistensielle spørsmål: hvordan finne et språk for vårt forhold til naturen, når mennesket ikke lenger står over alt som lever? Og hvem blir vi når gamle fortellinger ikke lenger er gyldige? Omtalen er utarbeidet av BS.
