I billedboken «Svartfossen» veksler Per Dybvig mellom ulike tegneteknikker og presenterer et mangfoldig persongalleri i et univers som er umiskjennelig «dybvigsk». Her går det vakre og det truende hånd i hånd, og personer og hendelser vikles inn i hverandre på en helt særegen måte. Boka har en klar forbindelse til «Jegeren» (2015), selv om de to bøkene skiller seg fra hverandre i både teknikk og format. Omtalen er utarbeidet av BS.
