Dette er en essayistisk fagbok om en side ved den politiske kommunikasjonen som ikke har fått mye oppmerksomhet i nyere retorikkstudier. Ved å gå historisk til verks, får han frem bilder av politisk form og stil som stiller den moderne fjernsynspolitiker i relieff. I norsk sammenheng arbeider han seg bakover i tid, gjennom portretter av bl.a. Erik Solheim, Einar Gerhardsen, Martin Tranmæl, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Sverdrup, Henrik Wergeland, Jonas Rein. I større sammenheng trekkes linjer fra Bush og Reagen tilbake til Lincoln og Robespierre. For å få fram hvordan fortidens talere kunne gjøre inntrykk på sitt publikum, viser Johansen at forståelser og verdier som ligger til grunn for vurderingen av personlig troverdighet har forandret seg radikalt i løpet av de siste par hundre år. Blant annet har medieutviklingen sin andel i denne historien.
