I 1895 ble Oscar Wilde dømt til to års hardt straffarbeid. Det meste av straffen sonet Wilde i Reading fengsel. "Balladen om fengslet i Reading by" var det siste han skrev, og det eneste etter at han slapp ut av fengslet i 1897. Diktet handler om en av Wildes medfanger som var dømt til døden for å ha drept "sin elskede", og beskriver hvordan dødsstraffen og fengselslivet berøver alle involverte deres menneskeverd. Dette diktet vil være aktuelt så lenge dødsstraff eksisterer noe sted i verden. Diktet er gjendiktet av Hilde Sophie Plau, det er tidligere utgitt på norsk som en del av boken "De profundis ; Balladen om Reading fengsel", da gjendiktet av André Bjerke.
