Privatetterforskeren Harry Caul er den beste i sitt fag. Han lever av å stjele privatliv. Til gjengjeld har han ikke noe privatliv selv. Hans opplevelse av virkeligheten filtreres gjennom ett eneste sanseorgan: øret. Han er en anonym person i førtiårene uten noen særlige kjennetegn, en ubemerket forbipasserende. I sitt monosanselige, teknologiske lydunivers er han utilgjengelig og uslåelig. Det eneste som truer hans perfeksjonerte integritet, er hans egen samvittighet. Han vet at flere av hans oppdrag har fått tragiske utfall, ofte med døden til følge. Filmen fikk i sin tid terningkast 4-6.
