Etter andre verdenskrig arbeidet den amerikanske militærpsykiateren Douglas M. Kelley med det store spørsmålet om ondskapens natur. Dette gjorde han blant annet gjennom samtaler med Hitlers høyre hånd Hermann Göring. Kelley forsøkte å finne svar på hva som driver mennesker til å utføre grusomme handlinger og om det var en bestemt type mennesker som ble nazister. Under samtalene kom de to mennene tett på hverandre. Historien om dem gir leseren et bilde av både nazistenes tankegang og ondskapens vesen i seg selv. Disse møtene ble avgjørende for Kelleys eget liv. Han fikk store personlige problemer i kjølvannet av Nürnbergprosessene og endte til slutt med å ta sitt eget liv, på samme måte som Göring, ved å svelge cyanid.
