På overflaten vitner vitenskapen og dens resultater om fremskritt, analytisk stringens og kontinuerlig kunnskapstilførsel. Når Kuhn går til historien for å undersøke naturvitenskapens metode og struktur, finner han at tilfeldigheter, feiltagelser, myter og overtro har vært vel så viktige ingredienser i vitenskapens utvikling. Boken er et oppgjør med den logiske empirismen, som ser vitenskap som en objektiv utvikling mot sannheten. Kuhns perspektiv er at vitenskap i sterk grad er påvirket av samfunnsmessige og ikke rasjonelle faktorer. Han lanserer i boken uttrykkene "vitenskapelig paradigme" og "vitenskapelig revolusjon", begreper som i dag er helt sentrale i den vitenskapsteoretiske debatten. Thomas S. Kuhn (1922-1996) var professor i filosofi. Denne boken regnes som det mest betydningsfulle vitenskapsfilosofiske verket i dette århundret, sier forlaget om boken. Med etterord av Eivind Tjønne.
