Alt Eden vil er å snu klokken tilbake. Å gjenoppleve den dagen. Hun hadde gjort alt annerledes. Ikke ledd av vitsene hans og ikke ignorert måten han så på henne den kvelden. Og hun hadde låst soveromsdøren sin. Men hun kan ikke snu tiden tilbake. Så hun begraver sannheten, sammen med jenta hun pleide å være. Hun later som at hun ikke trenger venner, ikke trenger kjærlighet, ikke trenger rettferdighet. Mens verdenen hennes går i oppløsning, blir en ting tydelig. Den eneste som kan redde henne er henne selv.
