Sommeren 1629 giftet Else Grubbe seg med Joachim Beck. Hennes skjebne i livet var å bære frem barn. Ansvaret for at svangerskap og fødsel gikk bra, og for et friskt barn, lå plassert hos Gud. En gift kvinne ble betraktet som Guds redskap for avl av barn. Da Katti Anker Møller mange år senere argumenterte for det frivillige moderskapet var det akkurat dette kvinnesynet hun ville til livs. I vår tid er det ikke lenger en skjebne å få barn: barn blir valgt, og ansvaret ligger hos individet selv. I denne boka diskuterer Eivor Andersen Oftestad samfunnets regulering av reproduksjon gjennom 500 år. Det handler om å kvitte seg med gamle idealer og om nye valg. Det handler også om de barnløse, og om de som har vært uønsket. Forfatteren er forsker og arbeider ved Det teologiske menighetsfakultet. Omtalen er utarbeidet av BS.
