Hvordan minnes vi vår tids grusomste hendelser når alle tidsvitnene er borte? Spørsmålet er sentralt i denne romanen, hvor Katja Petrowskaja tar leseren med på jakt etter sine forfedres historie. I korte og fragmenterte kapitler forteller hun om grandonkelen Judas Stern, som utførte et attentat på den tyske ambassaderåden i Moskva i 1932. Om hans bror, som grunnla et barnehjem for døvstumme jødiske barn i Warszawa. Og om oldemoren Esther, som ble igjen da resten av familien flyktet fra Kiev i 1941. Men het hun virkelig Esther? Og hva kan man egentlig vite, når man ikke engang er sikker på navnet?