Hva gjør det med et menneske å miste et barn? I Virvelgate sitter en mor igjen, hun har mistet sin fireårige datter, som en natt sluttet å puste, helt uventet. Dette brutale tapet ligger mange år tilbake i tid, og hun har siden fått ei ny datter, Elsa. Men snart skal hun flytte ut, og huset vil igjen fylles med stillhet. I et fragmentarisk og poetisk formspråk går Virvelgate djupt inn i tapserfaringen, minnene som brått skjærer gjennom, sorgen som flerres åpen – men vel så sentralt er forholdet mellom mora og Elsa. For hva gjør det med et barn å vokse opp i et hjem der det finnes et slikt tomrom? Hvordan skal man håndtere egen sorg og samtidig vise kjærlighet overfor det andre barnet, det nye barnet?
