Nå har jeg begynt på min lange reise og du er sikkert like forbauset som alle andre, så la meg fortelle deg hvordan denne planen ble til. Slik begynner denne underholdende reiseskildringen skrevet av Leonie d'Aunet, en 18 årig sosietetskvinne fra Paris. Hun skulle bli berømt for både et rikt forfatterskap, hennes slående skjønnhet og ukonvensjonelle adferd, og særlig kjærlighetsaffæren med dikteren Victor Hugo. Denne utrolige reiseberetningen gir oss et fascinerende blikk inn i attenhundretallets reiseliv og viser oss Norge på en helt ny måte. Hun skildrer mennesker, omgivelser, kultur og moter med sylskarp penn, og tegner også et svært levende og nådeløst ærlig portrett av et fattig Norge på 1800-tallet. Hennes reisebrev, som også avslører et aldri så lite temperament, utgjør et fantastisk historisk og etnografisk dokument. Léonie d'Aunet skriver med humor og presisjon om den strabasiøse ferden som blant annet foregår med vogn, med dampskip, til fots i knedyp snø, i en kano nedover strykene i Finland og i en slede trukket av rein. Underveis på reisen blir hun vartet opp etter beste evne av velvillige og nysgjerrige nordmenn. Hun forbauses av de kummerlige levekårene i Norge, og tvinges til å reflektere over sine egne privilegier. Flere ganger på reisen vekker opplevelsene hennes nye spørsmål om hva et godt liv er. En pariserinnes reise gjennom Norge til Spitsbergen anno 1838 ble svært populær da den ble utgitt, og har kommet i mange opplag. Forord av Erika Fatland.
