Emma fra østkanten og Henrik fra vestkanten møtes på stranda en sommerdag. Så skjer mye, fort: Begge har opplevd vonde, vonde ting, begge er veldig, veldig klar over sin plass, og begge blir vilt, vilt forelsket. Dette er deres historie, fra første blikk på stranda til det hele er over. De forteller hver sin versjon av historien i annethvert kapittel, og de oppfatter jammen ikke det samme. Det er ganske fascinerende å se hvor forskjellig to stykker kan oppleve det samme.
Men det er språket, hvordan fortellingen fortelles av Emma og Henrik, som gjør at denne boka skinner. Dette er ikke en bok som beskriver alt, det er en bok som føler alt, og gjør at det er DU som blir forelsket, forbannet eller fortvilet! Det er morsomt, vågalt, drøyt og sørgelig.
