promus

Norsk (nynorsk)

Ei roleg tid, ein stad verna for verda. Utan krigslarm. Rett nok small det atomprøver, men smella var langt borte. Slik tenkte historikaren Arnhild Skre lenge om barndommen sin i 1950-åra. Men som vaksen kjende ho på ei uro. Var oppveksten meir prega av den kalde krigen enn ho hugsa? NATO-medlemskap, atomfrykt, Koreakrigen, kommunistjakt og Cubakrisa: Korleis var desse historiske hendingane med på å forme norske barn etter andre verdskrigen? I denne essaysamlinga utforskar Arnhild Skre nettopp dette. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kald krigs kviskring

barndom under den kalde krigen

«Høvding» og «bauta» blei Berge Furre kalla då han døydde i 2016, 78 år gammal. Landet rundt mante minneorda fram den skjegløygde SV-leiaren, historikaren og presten, kjend gjennom debattar, pensumbøker og preiker over eit halvt hundreår. Nekrologane vektla den stabile og trygge Furre, men då det omfattande arkivet hans blei opna for biografen, såg ho at dette bildet måtte brytast opp. Kristentru, sosialisme, målsak og fredssak prega Berge Furres liv, men biografen syner oss også prestestudenten som miste trua. Vi blir kjende med fredsvenen som hamna i naiv beundring for DDR. Kampen mot EU gjorde han til folketalar, avsmaken mot jappetida førte han tilbake til kyrkja. Som stortingsmann for SV kjempa Furre fram tverrpolitisk semje om betre bondekår, men han skapte splid med lovbrot og risikerte riksrett då han offentleggjorde hemmelegstempla dokument om amerikanske militære peilestasjonar i Noreg. I biografien om Berge Furre og hans tid trer eit undrande, intenst, rastlaust og strategisk handlande menneske fram. Omdiskutert til det siste. Ein mann i rørsle, eit levande menneske.

Berge Furre

Norsk (bokmål)

I fire tiår har Elisabeth «Bettan» Andreassen vært et kjent navn i norske hjem. Denne biografien følger Bettans reise fra livet som kontrabasspillende countryartist, videre til Bobbysocks-seieren med «La det swinge» i Melodi Grand Prix, og til de senere årene av hennes artistkarriere. Her kan man også bli kjent med Bettan som privatperson, når hun deler hvordan hun jobber, lever, og hvem hun helst vil tilbringe fritiden sin sammen med. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bettan

Arnhild Skre har skrevet en biografi om en av våre mest kjente og kjære kunstnere - Theodor Kittelsen (1857-1914). Han er mest kjent for sine eventyrtegninger og har fått generasjoner til å grøsse, drømme og gapskratte. Kittelsen fikk folk til å se humor, poesi og mystikk i naturen, i en tid da vitenskapen ville gjøre alt til biologi, kjemi, fysikk og mekanikk. Han brukte ofte enkle virkemidler når han arbeidet på papir. Likevel skapte han kunst som fortsatt fryder og skremmer oss, lenge etter hans død. Hvordan fikk han det til? I denne biografien jakter Skre på svarene: i et fargerikt sinn, i kjente og ukjente verker, og i et kunstnerliv like frodig, mangfoldig og dramatisk som Kittelsens kunst.

Th Kittelsen

Denne rikt illustrerte biografien fortel nært og usminka om Hulda Garborgs krevjande samliv med Arne Garborg, ein av våre mest framståande forfattarar. Men den fortel òg om alt det andre Hulda var:  Populær dramatikar og ein produktiv omsetjar, med eigen forfattarskap og journalistisk produksjon. Ho var ungdomsidol, kosthalds- og livsstilsreformator, husflidsgründar og grunnleggjar av Det Norske Teatret. Hulda Garborg var ein av dei mest allsidige og samtidsorienterte kulturarbeidarane landet har sett.  Arnhild Skre er historikar, har vært journalist i NRK, Dag og Tid og Aftenposten. Ho har skrive fleire bøker, mellom anna ein biografi om Ragnhild Jølsen i 2009.

Hulda Garborg

I biografien om Ragnhild Jølsen (1875-1908) forteller Arnhild Skre om tungsinnet, rusbruken og finanskrisen som medvirket til at Jølsen ble forfatter. Skre trekker også frem poesien, latteren, livslysten, stoltheten og den tilnærmet uslitelige arbeidslysten som bidro til at Jølsens verk ble stående, mens de fleste av hennes samtidige er glemt. Ragnhild Jølsen presset grenser: Hun begravde barnelik i romaner og diktet om en kirkeeier som knullet hesten sin, hun skrev rått og mørkt og fremkalte de første orgasmene i norsk kvinnelitteratur. For dette ble hun beundret, men også beryktet. Biografen er historiker, har vært journalist i NRK, Dag og Tid og Aftenposten. Hun har utgitt flere bøker. Omtalen er utarbeidet av BS.

La meg bli som leoparden

I 1913 hadde alle norske kvinner for første gang rett til å stemme ved et stortingsvalg, og kunne være med å påvirke norsk politikk. Hvordan var det å leve i et samfunn som holdt kvinner utenfor på denne måten? Og hvordan var verdiene og erfaringene som formødrene våre begynte å ta sine politiske valg på grunnlag av? I denne boken har ti profilerte norske kvinner valgt en av sine formødre som levde i 1913, og skrevet et portrett av henne. Boken rommer også en bakgrunnsartikkel om kvinnekår rundt 1913 og en artikkel om den politiske utviklingen som kvinnestemmeretten åpnet for.

Arnhild Skre

Som forfattar

Som redaktør

Emne knytt til Arnhild Skre

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Arnhild Skre

Som forfattar

Berge Furre : eit liv i rørsle

Bettan : jeg er skitbra!

Kald krigs kviskring : barndom under den kalde krigen

Th Kittelsen : askeladd og troll

Hulda Garborg : nasjonal strateg

La meg bli som leoparden : Ragnhild Jølsen - en biografi

Som redaktør

Formødrenes stemmer : kvinneliv rundt stemmeretten

Emne knytt til Arnhild Skre

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden