promus

Norsk (bokmål)

Søvn er en biologisk nødvendighet - vi må alle sove. Det er derfor lett å tenke seg at vi alltid har sovet på samme måte som vi gjør i dag. Men tar vi et dypdykk inn i søvnens kulturhistorie, ser vi et langt mer nyansert bilde. Et bilde som viser hvordan det biologiske søvnbehovet har tilpasset seg ulike tider og ulike sammenhenger. Forfatter Bjørn Sverre Hol Haugen tar oss med på en reise helt tilbake til 1700-tallet og inn i stuene til norske bønder, for å utforske hvordan vi sov før i tida. Opp igjennom historien har vi sovet på veggfaste benker i årestuene, i slagbenker på kjøkkenet og i store himmelsenger, både naken og påkledd. Og som regel har vi hatt selskap i sengehalmen, ikke bare av andre mennesker, men av rotter og mus, lopper og lus. Det er også stor kontrast mellom døgnrytmen til en 1700-tallsbonden og dagens søvnideal om et langt, sammenhengende nattlig leie. Så hva skjedde på veien? Hvor kommer vår tids søvnrytme fra? Vi reiser tilbake i tid, inn i søvnens forunderlige verden. I overgangen mellom dag og natt, i våken tilstand og på vei inn i søvnen. Mellom drøm og mareritt. Og ikke minst får vi bli med inn i de søvnløse nettene der alt kan skje.

Søvn

Med kunnskap og kjærlighet til håndverket forteller forfatter Nanne Støhlmacher om arbeidet, teknikker og tradisjonen knyttet til de fargerike, vevde åklærne, sett fra Vest-Agder fra 1600-tallet og fram til 1900-tallet. Dette er også en fortelling om hvordan vi levde i Norge før i tiden. For å kunne veve et varmt og vakkert åkle, må man ha garn og vevstol. Lin og hamp må sås, høstes og bearbeides. Man må gjete sauen, sanke ullen og spinne det til garn - bare den fineste ullen er god nok. Om man vil ha farger i veven, må man samle inn planter og røtter til å lage fargestoff. Og man må ha kunnskapen om hvordan man kan forvandle tråden til teppe med kunstferdige motiv og mønster. Det er håndens kunnskap, tradert fra generasjon til generasjon gjennom flere hundre år. De var kostbare - et åkle var verdt like mye som en hel ku. I dag kjenner mange åklær som veggpryd, men før 1900-tallet ble de brukt som sengetepper og fulgte folk gjennom hele livet. Dåpsbarnet ble svøpt i et vakkert åkle, og som et likklede fulgte teppet en person ut av livet igjen. De vevde åklærne har skapt handel og økonomi og vitner om endringer i samfunn. Hver bygd og landsdel hadde sine mønster og tradisjoner. FørstekonservatorMed kunnskap og kjærlighet til håndverket forteller forfatter Nanne Støhlmacher om arbeidet, teknikker og tradisjonen knyttet til de fargerike, vevde åklærne, sett fra Vest-Agder fra 1600-tallet og fram til 1900-tallet. Dette er også en fortelling om hvordan vi levde i Norge før i tiden

Vevd fargeglede

I denne boken vil man kunne finne over 400 norske bunader og samiske folkedrakter. Boken er organisert fylkesvis og etter bunadsdistriktene.  Denne utgaven av bunadsleksikonet er i et bind. Innholdet er identisk med siste opplag av trebindsutgaven fra 2009. Formatet er forminsket og det er foretatt noen mindre tekstendringer og rettelser.

Bjørn Sverre Hol Haugen

Som forfattar

Som redaktør

Som medarbeidar/bidragsytar

Emne knytt til Bjørn Sverre Hol Haugen

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Bjørn Sverre Hol Haugen

Som forfattar

Søvn : ei kulturhistorie

Som redaktør

Bunad : norsk bunadsleksikon : alle bunader og samiske folkedrakter

Norsk bunadleksikon. Bind 1

Norsk bunadleksikon. Bind 2

Norsk bunadleksikon. Bind 3

Som medarbeidar/bidragsytar

Vevd fargeglede : sengetepper i Vest-Agder

Emne knytt til Bjørn Sverre Hol Haugen

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden