promus

Norsk (bokmål)

"Og nu vil jeg tale ut" - "Men nu vil jeg også tale ud"

brevvekslingen mellom Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram 1878-1904

ud" : brevveksling mellom Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram. 2. utg. Gyldendal, 1996. 236 s., ill. ISBN 82-05-24167-8 I forbindelse med Amalie Skram-jubileet utgis brevvekslingen mellom henne ogBjørnstjerne Bjørnson i ny utgave. Det er brevveksling av en helt spesiell karakter mellom to temperamentfulle personligheter, skrevet gjennom 26 års stormfullt vennskap. Det er som å lese en dramatisk roman. Brevene er enga- sjerende og gripende dokumenter av stor litterær kvalitet. For Amalie Skram ble kontakten med Bjørnson av stor betydning. Da hun debuterte som forfatteri 1885, mislikte han det sterkt, men senere støttet Bjørnson henne til å skrive sine selvbiografiske romaner. Utvalget er gjort av Øyvind Anker og Edvard Beyer. Førsteutgaven kom i 1982.

Og nu vil jeg tale ut - "Men nu vil jeg også tale ud"

Norsk (nynorsk)

Det fjerdet og siste bandet i biografien om Bjørnstjerne Bjørnson dekkjer tidsrommet 1899 fram til Bjørnson døydde i Paris 26. april 1910. Bjørnson og Karoline lever vekselvis i Roma, i Schwaz i Østerrike og på Aulestad. Bjørnson retter samfunnsengasjementet sitt ut mot verda: mot antisemittismen i Frankrike, mot den språklege undertrykkinga av østeuropeiske minoritetar, for fredssaka og for unionsoppløysinga. Diktaren er omstridd, men anerkjent. Hausten 1903 blir han tildelt Nobels litteraturpris. Bjørnson døyr etter langvarig sjukdom. Båra blir frakta til København med den danske kongevogna og derfra om bord i panserskipet "Norge". Meir en femti tusen var til stades då Bjørnson blei gravlagt i Kristiania.

Det evige forår

Bjørnstjerne Bjørnson 1899-1910

Dette er tredje band i biografien om Bjørnstjerne Bjørnson, og dekkjer tidsrommet 1890-1899. Ved inngangen til 1890-talet måtte Bjørnson konstatere at kampsakene hans ikkje hadde vunne fram. Venstre var splitta i to parti, og Høgre hadde overtatt regjeringsmakta. På heimefronten vart Karoline meir og meir døv, og sonen Bjørns skilsmisse skapte usemje mellom ektefellene. Samtidig forelska Bjørnson seg i pianisten Erika Nissen, og innleidde ein kjærleikskorrespondanse som i denne boka blir sitert for første gong. Barna fekk slutt på affæren. Tre års opphald utenlands for å koma unna skandale, opna auga hans for dei store internasjonale spørsmåla. Første og andre band om Bjørnson kom i 2009 og 2010.

Syng mig hjæm

Bjørnstjerne Bjørnson 1889–1910

Dette er andre bandet i Edvard Hoems biografi om Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910). "Villskapens år" (2009) er det første bandet.

Vennskap i storm

Bjørnstjerne Bjørnson 1875-1889

I dette første av to band følgjer vi Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) frå han er ein ukjend og ærgjerrig ung mann, til han er midt i livet. Bjørnson blei avgjerande i arbeidet for å skape eit moderne og demokratisk Noreg. Han gjer teateret til skodeplass for det verkelege livet og innvarslar den litterære realismen i Norden. Biografien teiknar eit portrett av diktaren, politikaren, teatersjefen og redaktøren som er ustoppeleg og engasjert på nær sagt alle område i samfunnslivet. Vi møter òg Bjørnstjerne Bjørnson som eit menneske blant menneska, som venn, ektemannen til Karoline og som stolt familiefar. Striden mellom Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson er med. Vi følgjer dei begge frå starten av karrierane deira, og til dei etter kvart går kvar sin veg.

Villskapens år

Bjørnstjerne Bjørnson : 1832-1875

I sin nye bok presenterer historikeren Øystein Sørensen leserene for Bjørnson som samfunnsdebatant, som politisk tenker og politisk aktivist, medhovedvekt på hans forhold til de nasjonalistiske strømninger i tiden. Basertpå en mengde lite kjente artikler i aviser og tidsskrifter og inngående kunnskap om den epoken Bjørnson levde i, har Sørensen foretatt en analyse avBjørnsons politiske holdninger, enten det gjelder norskdomsrørsla, det internasjonale samfunn eller elitens betydning for utviklingen av demokratiet. ib. Forhåndsomtale.

Bjørnstjerne Bjørnson og nasjonalismen

Frode Helmich Pedersen har gjenlest Bjørnstjerne Bjørnsons samtidsskuespill og viser at de fremdeles er både skarpe og friske. Med utgangspunkt i den tidligste mottakelsen av skuespillene gir han et innblikk i det turbulente samfunnsmessige klimaet verkene ble skrevet innenfor, og viser at Bjørnson i sin egen samtid var en minst like forargerlig og brysom skikkelse som Ibsen var. I Pedersens nytolkninger av stykkene løftes deres betydelige litterære og idémessige rikdom frem og diskuteres. Bokens hovedtese er at det «urene» ved Bjørnsons diktning ikke bør anses som en svakhet, men snarere en styrke – uløselig forbundet med disse skuespillenes grensesprengende litterære kraft. Frode Helmich Pedersen er forsker i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bjørnstjerne Bjørnsons samtidsdrama

resepsjon og tolkning

Bjørnstjerne Bjørnson

Ukjent språk

"Den engasjerte kosmopolitt" er en samling nyskrevne artikler om Bjørnsons liv, virke og aktualitet. Boken består av 23 artikler, delt inn i seks avdelinger som hver tar for seg ulike aspekter ved Bjørnsons liv. Disse seks avdelingene er historie, dramatikk, prosa, lyrikk, politikk og kritikk. Bjørnsons arbeidet for å skape en norsk identitet i konstant dialog med andre lands kultur, litteratur og politikk. Forholdet mellom det norske og det utenlandske er derfor et sentralt tema i boken. Dette er sjette bok i Nota Bene-serien, Nasjonalbibliotekets vitenskapelige skriftserie.

Den engasjerte kosmopolitt

nye Bjørnson-studier

Edvart Hoem står for utvalg og etterord i denne diktsamlingen, som utgis i forbindelse med 100-årsmarkeringen av Bjørnstjerne Bjørnson død. Boken inneholder 50 av Bjørnsons beste dikt. Hoems etterord skal bidra til å åpne Bjørnsons dikteriske univers.

Bjørnsons beste

Romanklassikeren Synnøve Solbakken var Bjørnstjerne Bjørnsons første "bondefortelling" og i realiteten norgeshistoriens første moderne roman. Den ble utgitt i 1857 da forfatteren var 25 år gammel. Romanens språk, fortellerteknikk og menneskeskildring markerer et tidsskille og Nordens moderne romantradisjon står i gjeld til Synnøve Solbakken.

Synnøve Solbakken

Bjørnsons oppvekst i Romsdalen var preget av sterke inntrykk fra natur og folkeliv og har satt tydelige spor i hans diktning, spesielt i fortellingene. Lydboken inneholder fire noveller. "Trond" omtales av dikteren som "min første fortelling" og skildrer en ung kunstners angstfylte søken etter det fullkomne uttrykk. "Faderen" handler om en fars fortvilte kjærlighet til sin sønn. I "Blakken" møter vi en bjørnedreper og "Et stygt barndomsminne" forteller om en grotesk henrettelse som kan være et justismord. Serien "Norsk novellekunst" består av fem titler og dokumenterer bredden og kvaliteten i norsk gullalder, representert av fem av våre mest kjente diktere.

"Fiskerjenten" er boken bak filmen ?Det største i verden? (premiere høst 2001) regissert av Thomas Robsahm og med Herborg Kråkevik i hovedrollen. Den forteller historien om Petra, som vokser som eneste barn av "Fiske-Gunlaug?. Den unge teologen Hans Ødegård ser at Petra har evner, og tilbyr seg å lese med henne. De forelsker seg og inngår forlovelse, men så viser det seg at hun allrede har forlovet seg med to andre ? også det på ren impuls. Petra flykter til Bergen. Her blir et teaterbesøk skjellsettende for henne, og fra da av er hun overbevist om at det hennes kall er å bli skuespiller: "Dette er det største på jorden, dette vil jeg være". Fullt så enkelt blir imidlertid ikke. ?Fiskerjenten" ble første gang utgitt i 1868 og går for å være vår første kunstnerroman.

Fiskerjenten

Jeg velger meg april!

Bjørnstjerne Bjørnson gjendiktet Victor Hugos historie "La legende des Siecles" (Århundrenes legende) i 1896. En av disse er historien om "Lille Paal". Han ble morløs og vokste opp hos en kjærlig bestefar. Men bestefaren dør, og Paal må bo hos faren og en stemor som legger ham for hat. Så sterkt blir savnet, at den lille treåringen også dør. Bjørnstjerne Bjørnson hadde nylig mistet en sønnesønn, den første lille Bjørnstjerne, så det er nok mye av sitt eget savn han ga uttrykk for i oversettelsen av denne fortellingen. Anne Tone Thorshaug har modernisert Bjørnstjerne Bjørnsons gjendiktning. Hunhar også kalligrafert og illustrert boken. Kvartformat.

Bjørnstjerne Bjørnson

Som forfattar

Emne knytt til Bjørnstjerne Bjørnson

Om Bjørnstjerne Bjørnson

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Bjørnstjerne Bjørnson

Som forfattar

Bjørnsons beste : dikt i utvalg

Synnøve Solbakken

Bjørnstjerne Bjørnson

Fiskerjenten : fortelling

Jeg velger meg april! : 95 dikt

Lille Paal

En glad gutt

"Og nu vil jeg tale ut" - "Men nu vil jeg også tale ud" : brevvekslingen mellom Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram 1878-1904

De gode gjerninger redder verden : tanker og idéer - råd og dåd

Emne knytt til Bjørnstjerne Bjørnson

Om Bjørnstjerne Bjørnson

Det evige forår : Bjørnstjerne Bjørnson 1899-1910

Syng mig hjæm : Bjørnstjerne Bjørnson 1889–1910

Vennskap i storm : Bjørnstjerne Bjørnson 1875-1889

Villskapens år : Bjørnstjerne Bjørnson : 1832-1875

Bjørnstjerne Bjørnson og nasjonalismen

Bjørnstjerne Bjørnsons samtidsdrama : resepsjon og tolkning

Bjørnstjerne Bjørnson

Den engasjerte kosmopolitt : nye Bjørnson-studier

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden