promus

Norsk (bokmål)

I løpet av 1800-tallet gjennomgikk Norge og Europa store politiske og samfunnsmessige endringer. Dette innebar blant annet at kvinner gikk fra å være anonyme forfattere og lavmælte lesere til å utdanne seg og ytre seg i det offentlige rom. Inspirasjonskilder var blant andre George Sand, Flora Tristan, søstrene Brontë og våre egne Camilla Collett og Gustava Kielland. Norsk Kvindesagsforening ble etablert i 1884, siden fulgte Kvindestemmeretsforeningen. Dette ble avgjørende for at norske kvinner noen år senere fikk stemmerett.

1800-tallets kvinner

Historien om enkeltkvinners liv og verk i en kulturhistorisk ramme fra 1700-tallet. Utgangspunktet for boka er Ludvig Holbergs radikale kvinnesyn i "Zille Hans Dotters Gynaicologia eller Forsvars Skrift for Qvinde-Kiønnet" fra 1722 i tillegg til andre kvinnehistoriske skrifter.

Opplysningstidens kvinner

Elisabeth Aasen tar i boken for seg europeiske kvinners liv på 1600-tallet. Den kanskje mest berømte kvinnen på den tiden var dronning Christina, som abdiserte fra tronen for å konvertere til katolisismen. Christina av Sverige valgte å leve et omflakkende liv på kontinentet og er bokens gjennomgangsfigur. Gjennom henne møter vi andre bemerkelsesverdige kvinner som danske Leonora Christina, Anna Maria Schurman i Nederlandene og "La Grande Mademoiselle" i Frankrike. Trettiårskrigen og store religiøse motsetninger preget Europa, og dronning Christina var aktivt med i fredsslutningen i 1648. De skriflige kildene fra denne tiden forteller hovedsakelig om kvinnene fra de øvre lag av befolkningen, mens kunsten kan fortelle mer om dagliglivet.

Barokke damer

Når man leser tradisjonelle historiebøker om Europa, kan man få inntrykk av at fortiden utelukkende var befolket av mektige menn. Elisabeth Aasen viser i sin nye bok at renessansens maktelite også besto av mange interessante kvinner. I denne boken møter vi kvinner som hadde stor innflytelse, både innenfor politikk og kulturliv. Når fyrsten var på reise eller i krig måtte fyrstinnen overta makten, ofte for lange perioder. Renessansen rommer også en rekke interessante kvinnelige kunstnere. Her møter man malerinner, fullt på høyde med sine mannlige kolleger, utøvende musikere og forfatterinner. Til sammen utgjør fortellingene om disse inspirerende unntakskvinnene er viktig del av vår europeiske kulturhistorie. Boken er rikt ill. med bilder fra renessansen, de fleste i farger. Aasen er også kjent for bøkene "Driftige damer" og "Det skjønnes hage", "Renessansens kvinner" er en videreføring av disse to. Har litteraturliste, navneregister og billedliste.

Renessansens kvinner

Om Sjur Gabriel av Amalie Skram

1996. 248 s., ill. ISBN 82-530-1802-9 Elisabeth Aasen forteller her om kvinners liv og diktning i middelalderen. Først og fremst lar hun kvinnene selv komme til orde gjennom et rikt utvalg oversettelser av tekster i alle sjangere. De aller fleste av disse er ikke tidligere oversatt til norsk. Boken er en videreføring av "Driftige damer. Lærde og ledende kvinner gjennom tidene", som ble utgitt i 1993. Utvalget ergjort i den vest-europeiske kulturkrets. Blant kvinnene som er representrerter Dhuoda, Hrotsvit av Gandersheim, Hildegard av Bingen, Marie de France og Caterina av Siena. Boken er illustrert, og har litteraturliste og navnereg.

Det skjønnes hage

I vår tid har kvinner ledende posisjoner i samfunnet. De alminneliggjør de mest prestisjetunge verv ved å inneha dem selv. Dette betraktes gjerne som et 20. århundres fenomen, fordi det var få ledende kvinner i forrige århundre, bortsett fra dronninger. Denne boken omhandler dyktige damer i den vesteuropeiske kulturkrets fra vikingtid og fram til norske kvinner med stemmerett i begynnelsen av forrige århundre. Forfatteren trekker blant annet fram: Hildegaard av Bingen, Jeanne d`Arc, George Eliot og Madame Tussaud.

Driftige damer

ISBN 82-530-1830-4 I et diktermøte mellom Gunnar Staalesen og Amalie Skram fortelles det om denunge Amalie Alvers Bergen. Elisabeth Aasen påpeker likhetstrekk mellom Skrams egen slektshistorie og Hellemyrsfolket, og med store lokalhistoriske kunnskaper diskuteres plasseringen av modellen til Hellemyrsfolket, som er skrevet med en dristig bruk av dialektsuttrykk og språklige virkemidler. Forteatret hadde skuespillet Agnete stor betydning for senere oppsetninger av Skrams verker. Irene Engelstads nylesning av romanene Professor Hieronimus og På St. Jørgen er spennende bidrag ved siden av trekk fra Skrams korres- pondanse med forleggeren. Liv Glasser har laget en bibliografi over Amalie Skram. Boken er også årbok 1996 for Amalie Skram Selskapet. Utkommer 20.8.96

Amalie

Fransk

Marguerite Duras' renommé i Norge hviler særlig på romanen "Elskeren". "Demning mot Stillehavet" (1950) behandler noe av det samme stoffet som elskeren, men mer realistisk. 17-årige Suzanne og broren Joseph bor sammen med moren, som er enke. For sparepengene sine har hun kjøpt noe som viser seg å være et ufruktbart område i Vietnam, der Stillehavet hvert år flommer inn og ødelegger avlingen. Moren, gammel, men sterk og sta, får i gang byggingen av en demning. Men naturen er sterkere enn henne. Hun prøver å hjelpe familien ved å gifte bort datteren. Den rike, fremmede herr Jo, og ikke minst diamanten hans, er kanskje redningen? "Demning mot Stillehavet" er et barskt epos om morskjærlighet. Denne moren er lite mild og kjærlig, snarere kalkulerende og fremtidsrettet. Suzannes oppdagelse av det seksuelle blir heller ikke slik mor håper.

Elisabeth Aasen

Som forfattar

Som omsetjar

Som redaktør

Emne knytt til Elisabeth Aasen

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Elisabeth Aasen

Som forfattar

1800-tallets kvinner : på vei til stemmerett

Opplysningstidens kvinner : "lad dem studere, lad dem regiere"

Barokke damer : dronning Christinas europeiske reise

Renessansens kvinner

Om Sjur Gabriel av Amalie Skram

Det skjønnes hage : middelalderens skrivende kvinner

Driftige damer : lærde og ledende kvinner gjennom tidene

Som omsetjar

Demning mot Stillehavet

Som redaktør

Amalie : "Silkestrilen sin datter"

Emne knytt til Elisabeth Aasen

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden