promus

Norsk (nynorsk)

Eit feministisk djupdykk i Håvamål. Eddadiktet Håvamål har vore folkelesnad i mange generasjonar. Dei fleste av oss les diktet i omsett form, men kven er det som står bak omsetjingane? Og kor frie har omsetjarane tillate seg å vera, til dømes i framstillinga av kvinnefigurar? Forfattar og norrønfilolog Kristin Fridtun er ein ihuga lesar av eddadikta. For nokre år sidan la ho merke til at den kvinnelege Håvamål-figuren Billings møy var framstilt litt annleis i norske omsetjingar enn i den norrøne grunnteksten. Var ikkje møya vorten litt penare i dei norske utgåvene? Og litt dummare? Fridtun tok til å saumfara utgåver på andre språk. Då dukka fleire spørsmål opp. Kvifor er det nesten berre menn som har omsett eddadikt til skandinavisk? Kvifor er Billings møy naken i illustrasjonane? Og kva veit vi eigentleg om henne? Dette er ei lita bok om tre store tema: kjønn, omsetjing og norrøn litteratur. Fridtun tek oss med inn i originalteksten - her kjem vi så tett på ei Håvamål-strofe som vi aldri før har vore. Ho viser oss kva omsetjarane har å baksa med, samanliknar løysingane deira og diskuterer vala dei har gjort. I sentrum for det heile står Billings møy, ein lite kjend kvinnefigur som no vert lyft fram i lyset.

Klok kvinne eller digg dame?

Kva hender eigentleg i hjernen vår når vi støyter på skrivefeil? Vi kommuniserer i stadig større grad gjennom skrift, men det tyder ikkje nødvendigvis at rettskrivinga vår vert betre. Kvifor vert nokre av oss irriterte når vi kjem over skrivefeil i tekstar, medan andre ikkje bryr seg i det heile? Språkvitar Kristin Fridtun ville finne svar på kvifor vi reagerer så ulikt. Ho har saumfare faglitteratur, lese tallause kommentarfelt og snakka med språkbrukarar som lèt seg irritere av kvar minste skrivefeil dei finn. Ho har granska irritasjonen frå ulike sider, og det ho har funne ut er interessant. Personlegdomen vår har faktisk noko å seie for kor lett vi lèt oss irritere. Men det finst òg håp for dei som ønskjer å bruke tida si på noko anna enn å leite etter skrivefeil! Kristin Fridtun er utdanna filolog, og ho har skrive fleire bøker om språk. Ho vann Bokhandelens sakprosapris i 2016 og Språkprisen i 2019. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kunsten å irritera seg over skrivefeil

I denne boka undersøker Kristin Fridtun ordbruken til norske språkdebattantar gjennom 200 år. Funna hennar kastar nytt lys over gamle diskusjonar: frå Ivar Aasen og Knud Knudsen til Ragna Nielsen og Arnulf Øverland, heilt fram til dagens kommentarfeltskribentar. Felles for dei alle er bruken av bilete når dei snakkar om språk. Er slik metaforbruk berre språkleg pynt? Eller seier det noko grunnleggande om kva språket faktisk er? Fridtun viser korleis oppfatningane våre om kva språket er legg føringar for dei språkpolitiske synspunkta våre. Omtalen er utarbeidd av BS.

Språket er ei bukse

Kvar kjem «kjønn» ifrå? Kvifor brukar vi det annleis i dag enn dei gjorde for 400 og 800 år sidan? Vi møter ordet kjønn heile tida: i aviser, debattar, grammatikkbøker, ID-papir, naturfagstimar. Likevel er det ikkje lett å få tak på ordet. I denne boka granskar Fridtun ordet kjønn. Ho går historisk til verks og grev i fortida til ordet. Granskinga av ordet blir eit springbrett til vidare drøftingar av kjønnskategoriar, rådande førestillingar om kjønn, tilhøvet mellom natur og kultur, og korleis omverda møter dei av oss som lever på sida av kjønnsnormalen. Samlinga er samansett av fem laust samanhengande essay, som gjer at vi kjem nærmare det innvikla ordet kjønn, og kjennskap til livet i dei kjønnslege utkantane.

Kjønn og ukjønn

Nynorsk for dumskallar gir ei innføring i nynorsk språkføring og grammatikk. Boka er skriven for dei som kan lite nynorsk, men som ynskjer å lære meir. Forfattar Kristin Fridtun var sjølv ein av dei som syntes at det å lære nynorsk var unødvendig og vanskeleg, men ho prøver med denne boka å motbevise dette.

Nynorsk for dumskallar

I denne boka herjar Kristin Fridtun med kvardagsorda. Ho tek før seg orda som kjem og går så lett at vi knapt merkar dei. Fridtun skriv mellom anna om kropp, natur, kjensler, folk og fe. Boka er skriven humoristisk og ledig, og gjev språklege aha-opplevingar. Fridtun er student og fast spaltist i Dag og Tid.

Kristin Fridtun

Som forfattar

Emne knytt til Kristin Fridtun

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kristin Fridtun

Som forfattar

Klok kvinne eller digg dame? : eit stridsskrift om kjønn og Håvamål-omsetjing

Kunsten å irritera seg over skrivefeil : kvifor gjer me det, og har det noko for seg?

Språket er ei bukse : om biletbruken i norsk språkdebatt

Kjønn og ukjønn : ordhistoriske essay

Nynorsk for dumskallar

Norsk etymologisk oppkok : du veit ikkje kva du snakkar om

Emne knytt til Kristin Fridtun

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden