promus

Norsk (bokmål)

Hvor er de gode sitatene når du trenger dem? Hvem kan sette skapet på plass med bevingede ord eller si sannheten med snert? Feminist og forfatter Marta Breen har over mange år samlet på sitater fra forfattere, kunstnere, aktivister og politikere - og disse er nå samlet i boka Får jeg ikke danse, er det ikke min revolusjon - og andre feministiske sitater. Her er sitater til inspirasjon, som når professor og kvinneaktivist Berit Ås sier: «Hvis du ikke er forut for din tid, kommer den aldri.» Og trenger du et spark bak for å gjøre verden til et bedre sted, så ta med deg disse ordene fra skuespiller Phyllis Diller: «Gå aldri sint til sengs. Bli heller oppe og slåss!» Av det mer poetiske slaget har vi forfatter Arundhati Roy: «En annen verden er ikke bare mulig - hun er på vei. På stille dager kan jeg høre pusten hennes.» En annen forfatter som får sagt det er Maren Uthaug, med dette klare budskapet. «Det er dårlig søstersolidaritet å fake orgasme.» Her er sitater til å le av og til å bli inspirert av, her er bra damer som får sagt det på en god måte - så dette er den perfekte gavebok til deg selv eller andre!

-Får jeg ikke danse, er det ikke min revolusjon

En biografisk tegneserie som også viser viktige scener i norsk kvinnekamp. Aasta Hansteen (1824-1908) var et av de mest særegne, sammensatte og talentfulle mennesker som er født i Norge. Hun var en pioner på flere områder, både som portrettmaler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hansteen føyde seg ikke etter datidens underdanige kvinneideal, og hennes fritalenhet førte til at hun ble utskjelt i sin samtid. Hun ble forfulgt og plaget av guttegjenger på Karl Johans gate og mobbet i avisspaltene. Dette var bakgrunnen for at hun flyttet til USA, nær sagt som en feministisk flyktning. Da hun kom tilbake til Norge ni år senere, hadde mye forandret seg. En gryende kvinnesaksbølge var etablert, og Aasta Hansteen ble mottatt som en levende legende. Hun fant et søsterskap av kvinner som sloss for verdiene som hun selv hadde kjempet for. Aasta Hansteen er gjerne blitt framstilt som en halvgal dame som slo etter mannfolk med paraplyen sin, men med dagens blikk framstår hun snarere som en rettferdighetssøkende og høyt begavet kvinne, med ideer som lå langt forut sin egen tid.

Aasta Hansteen

Stadig nye områder, strøk og flott bebyggelse dukker opp i Oslo, en by i forandring. Men på ett punkt kan det se ut som om fremskrittet i hovedstaden har litt tregt for det. Mennene er fremdeles overrepresentert på gatenavn, byster og statuer. Marta Breen, Helene Uri og Hilde Østby har satt sammen en feministisk Oslo-guide. Målet er at leseren skal få bli kjent med historien til kvinnene som allerede har fått gater oppkalt etter seg. Da vil kanskje ikke Anna Pleym på Stovner eller Erika Nissen på Torshov forbli en gåte, og hvorfor en plass på Grünerløkka bærer det utenlandsklingende navnet Ruth Reese vil ikke lenger være et spørsmål. Boken kommer også med et flunkende nytt bykart, sett fra et perspektiv der kvinnene hadde fått skrive historien og skjenket navn til gater og torg. Da ville man kanskje spasert opp veien oppkalt etter Amalie Skram istedenfor Hegdehaugsveien, og barna hadde toget opp Aasta Hansteens aveny på vei til slottet på 17. mai. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kvinnenes by

Kampen for kvinners rettigheter har gjennom alle tider vært svært voldsom. Flere feminister har måttet bøte med livet, andre har måttet sone lange fengselsstraffer. Iran og Saudi-Arabia er to land som i dag slår hardt ned på ytringer om kvinners likeverd. Dette hindrer likevel ikke nye generasjoner i å la sin stemme bli hørt. I denne boken formidler forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl, med et humoristisk skråblikk, beretninger om hvordan patriarkatet har forsøkt å holde kvinner på plass, og hvordan kvinnene har kjempet for frigjøring. Omtalen er utarbeidet av BS.

Patriarkatet faller

I denne boken oppsummerer Marta Breen i 21 punkter hvorfor det er viktig å være feminist i dag, og hvordan en selv kan oppnå likestilling i både livet og kjærligheten. Hun oppfordrer blant annet til å tjene sine egne penger, organisere seg, kjenne kroppen sin, ta en pause fra speilet og beholde sitt eget navn. Marta Breen har skrevet flere sakprosabøker om feminisme og kvinnekamp, blant annet «Kvinner i kamp» (2018), som ble tildelt Kulturdepartementets fagbokpris for ungdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvordan bli (en skandinavisk) feminist

I 1929 utkom Virginia Woolfs essay «Et eget rom», der Woolf beskriver hvordan kvinner, gjennom historien, har manglet et fysisk og figurativt rom for å uttrykke seg kreativt. Marta Breen går i dialog med denne ikoniske teksten når hun undersøker historien om kvinners rolle i offentligheten. Hun benytter eksempler fra sitt eget virke som forfatter og debattant. Hvor lenge skal kvinner finne seg i å være «den andre», og hvor eksentriske får kvinner lov til å være uten, å avskrives som gale? Kampen for frigjøring er full av historier om kvinner som sparket inn dørene til menns lukkede rom, ofte med store personlige omkostninger. Denne boken beskriver kampen for et eget rom, men Breen forteller også om eksentriske kulturmenn, groupier, muser, stalkere og det mannlige blikket. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om muser og menn

For 150 år siden var kvinner og menns liv svært forskjellige. Kvinner hadde få muligheter til å bestemme over seg selv, de fikk ikke stemme ved valg eller tjene egne penger. Faren bestemte over henne, til hun giftet seg. Deretter var det ektemannens tur. Først da kvinnene begynte å organisere seg skjedde det endringer. I denne boka handler det om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper opp gjennom tidene. Fra erklæringen av kvinners rettigheter i 1848, gjennom kvinnebevegelsen, suffragettene, prevensjon og abortspørsmål til Malalas kamp og menneskehandel og kjønnslemlestelse. Boka er rikt illustrert med tegneseriestriper. Sakprosa for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kvinner i kamp

Denne quizboken inneholder spørsmål om alt fra politikk og historie, til sport og kultur, men felles for dem alle er at de handler om kvinner. Spørsmålene har ulike vanskelighetsgrad, og presenteres med tre svaralternativer, så her kan hele familien være med. Boken er gjennomillustrert med humoristiske tegninger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hva vet du om damer?

60 damer du skulle ha møtt

«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Marta Breen

Som forfattar

Som redaktør

Emne knytt til Marta Breen

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Marta Breen

Som forfattar

Får jeg ikke danse, er det ikke min revolusjon : og andre feministiske sitater

Aasta Hansteen : og jakten på søsterskapet

Kvinnenes by : en feministisk guide til Oslo

Patriarkatet faller

Hvordan bli (en skandinavisk) feminist : 20 veier til mer likestilling på jobben, i livet og i kjærligheten

Om muser og menn

Kvinner i kamp : 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap!

Hva vet du om damer? : 500 spørsmål for feministiske quizkvelder

60 damer du skulle ha møtt : norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt

Som redaktør

Så lett, så sterk, så øm : feminisme i norsk poesi

Emne knytt til Marta Breen

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden