promus

Engelsk

Michael Moore er ute på et oppdrag i denne boken. Han ønsker et regimeskifte. Mannen som snek seg inn i Det Hvite Hus på et spor som var oljet av hans fars gamle oljekamerater, er et av de mange målene. Ingen andre kan føle seg trygge for angrep fra Moore heller: næringslivsbaroner som snyter sine ansatte, lovgivere som tar fra amerikanerne deres borgerrettigheter av hensyn til landets sikkerhet eller presidentens høyrevridde svoger som klarer å ødelegge høsttakkefesten hvert år med sin babling. Dette er oppfølgeren til "Dumme hvite menn" og utgivelsen faller sammen med starten på presidentvalget i 2004.

Dude, where's my country?

Michael Moore (f. 1954) er filmregissør og forfatter. Hans siste dokumentarfilm ?Bowling for Columbine? vant Oscar i 2002. I denne boka refser han USA og amerikanerne, og går til angrep på alt han mener er galt i det amerikanske samfunnet. Han går hardt ut mot korrupte politikere, økonomisk kriminalitet, krigshissing, miljøforurensning, rasisme og dødsstraff ? for å nevne noe. Moore bruker humor og ironi i sin avslørende journalistikk, og boka er tidenes mest solgte non-fiction bok i USA.

Stupid white men

Den 9. november 2016 ble Donald Trump valgt til USAs 45. president. I «Fahrenheit 11/9» spør den kjente dokumentarfilmskaperen Michael Moore hvordan dette kunne skje. Dokumentaren er en provoserende og humoristisk beskrivelse av tidene vi lever i, men under overflaten ligger et dypt alvor. Det amerikanske demokratiet er i fare, er budskapet i dokumentaren, og Moore går videre med å utforske de to viktigste spørsmålene i Trump-epoken: Hvordan endte vi her, og hvordan kommer vi oss ut av det? Michael Moore er også mannen bak filmer som «Fahrenheit 9/11», «Bowling for Columbine», «Sicko» og «Where to Invade Next». Sosial kritikk rettet mot det moderne USA er et gjennomgående trekk ved hans arbeid, og han har gjort det til sitt varemerke å behandle alvorlige, aktuelle tema med satirisk brodd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fahrenheit 11/9

20 år etter debuten returnerer Michael Moore til temaet han har belyst gjennom en lang karriere: de grådige, store konsernenes sterkt uheldige effekt på den jevne amerikaners liv. Men denne gangen er hoggestabben mye større enn General Motors, åstedet lang mer vidtrekkende enn Flint, Michigan. Fra den amerikanske Midtvesten, via maktens korridorer i Washington og de globale finanssentrene på Manhattan tar Moore publikum igjen med på en reise til ubeskrevne territorier. Med både humor og langt sterkere midler utforske Moore følgende tabu: hvilken pris må Amerika betale for sitt kjærlighetsforhold til kapitalismen? Til et forhold - en gang så uskyldig, nå en amerikansk drøm omgjort til mareritt. Hvor innbyggerne betaler prisen med sine jobber, hjem og oppsparte midler. Regissøren tar oss med inn i vanlige menneskers hjem, hvor liv har blitt snudd fullstendig på hodet. Filmen fikk terningkast 3-5 i norske aviser.

Capitalism

I filmen er tidsrammen George W. Bushs' første periode som amerikansk president, fra valget som falt i republikaneren Bushs favør med minst mulig margin, til den pågående krigen i Irak. I sentrum av denne epoken ligger selvfølgelig 11. september 2001, og det er ut i fra denne dramatiske hendelsen at Moore spinner sine sammenhenger og nådeløst fremmer sine avsløringer om den amerikanske presidenten og hans forretningsmessige forbindelser til Bin Laden-familien i Saudi-Arabia. Moore sår også begrunnet tvil om forutsetningene til krigene i Afghanistan og Irak, og han belyser alle disse konfliktområdene, og legger fram fakta, på en subjektiv måte. Moore tar parti for "den lille mann", som står overfor et svært uoversiktlig maktapparat, og i Moores framstilling pensles konspirasjonsteorier fram. Filmen vant Gullpalmen i Cannes 2004. Den fikk terningkast 5-6.

Fahrenheit 9/11

catalogueHarvester

Filmen harselerer friskt med måten amerikanerne ser på seg selv på, nemlig som verdensmestere: verdens beste folkeslag, verdens beste land, verdens beste ditt- og datt.  Om én ting er sikkert med amerikanerne, så er det at det ikke er noe i veien med selvfølelsen deres. Den amerikanske presidenten ser med stor frykt at nettopp denne selvfølelsen er fallende. Russland er ikke lenger noen trussel, og amerikanerne trenger en fiende for å holde selvtilliten oppe. Og hvem er det så denne gang som skal få smake pisken? Jo, presidenten koker i sammen en kjempepropaganda og peker ut Canada som den nye verdensfienden. Selvfølgelig helt latterlig, men det er jo også hensikten. Filmen fikk terningkast 3-5. Prod.: Dog Eat Dog Films/Gramarcy Pictures/Maverick Pictures/Polygram Filmed Entertainment/Propaganda Films.

Canadian bacon

Michael Moore har vunnet både Oscar og Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes for dokumentarfilmene sine. Han har mottatt tusenvis av brev fra amerikanske soldater i Irak og Afghanistan, og ble overrasket over hvor desillusjonerte de var over egen innsats. Også under opptakene til "Fahrenheit 9/11" ble Moore slått av hvor misfornøyde soldatene var med krigsinnsatsen. Til tross for medienes anstrengelser for å glorifisere de amerikanske soldatene, stilte de selv spørsmål ved årsakene til at de befant seg i Irak og til krigen generelt. Ved å utgi brevene vil Michael Moore gi et korrektiv til kringkasting og presse. Ib. Forhåndsomtale. 2005.

Will they ever trust us again

Time kommune

amerikansk regissør, dokumentarfilmskaper og politisk aktivist

Michael Moore

Som forfattar

Som regissør

Som redaktør

Emne knytt til Michael Moore

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Michael Moore

Som forfattar

Hjelp, hvor er landet mitt?

Dumme hvite menn

Som regissør

Fahrenheit 11/9

Capitalism : a love story

Fahrenheit 9/11

Canadian Bacon

Som redaktør

Brev fra krigssonen

Emne knytt til Michael Moore

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden